Vannkant med kanoer
En vennegjeng er ved en vannkant, og har tydelig leid kanoer.
En munter og glad tilværelse.
Martin
Kom igjen da Anders.
Anders
Faen ta Martin, du vet jeg ikke liker vann.
Martin
Ta det med ro. Vi skal bare padle en liten tur, så skal vi sette oss ned, og grille og kose oss.
Anders
Hva om båten går rundt? Jeg kan jo ikke svømme.
Stian
Båten går ikke rundt. Men hvis den skal av en eller annen grunn gjøre det, så er det andre her som kan dra deg i land.
Martin rekker hånden mot Stian, og Anders ser overbevist ut.
De setter seg i båten, uten redningsvest.
Etter en stund utpå vannet, begynner Anders å bli urolig. Han drar hånden ned til vannet og opp igjen.
Stian dytter albuen inn i Martin som er opptatt med å padle, og peker på Anders.
Martin
Hei, Anders, det går bra.
Anders
Hva faen vet du om det?
Anders reiser seg opp mens de andre prøver desperat og få han ned.
Stian får tak i genseren hans, men Anders vrir seg unna og faller ned i vannet.
De andre skynder seg raskt til den siden Anders falt, men finner ingenting.
Men et uhell klarer å få hele kanoen til å velte, og det er for langt inn til land for å svømme.
Alle de andre legger på svøm, unntatt Anders, som vi ikke ser noe til.
Vi ser at Anders ligger i vannet og blir skyldt inn på en øy. Han våkner opp, og er i dårlig forfatning.
Han krabber først litt rundt, setter seg ned og ser ut på vannet.
Han tar opp mobilen, som nå er ødelagt.
Han går litt rundt, og skriker så
”Hallo”.
Ingen svar.
Han går litt rundt, og skriker nok en gang
”Hallo! Er det noen her?”
”Hjelp, Hjelp”
Dag blir til kveld, og Anders sitter å skuer ut over vannet.
Om natten sitter han inntill et tre og smådupper.
Om morgenen ligger sekken vennegjengen hadde mat i, på stranden. Han finner også fyrstikker og en kniv.
Om kvelden igjen klarer han og tenne ett bål. Det begynner og regne og Anders må søke ly under ett tre. Han våkner sakte opp neste morgen.
Han beveger seg rundt øya, og kommer til å gjenkjenne et sted.
Han springer opp i ett tre og ser seg rundt.
Han begynner allerførst og le
”En øy. En øy. Jeg er strandet på…”
Blir forbannet
”…En forbannet øy”
Vi ser Anders tar den siste pølsen ut av pølsepakken.
Han ser litt rart på den, for å se og hive den i seg.
Vi ser senere at Anders tar opp noe blader, ser rart på den, hiver den inn i munnen, og skjærer grimaser.
Han skynder seg bort til vannet for å drikke.
Han drikker litt vann, for så og se opp mot fjellene og sukker.
Tre uker senere
Vi ser en hånd tar ned noe løv fra ett tre, og følger hånden til den går inn i munnen.
Anders har nå opprivet klær og har tydelig blitt en bedre naturmann.
Han kikker ut på vannet, og får se en trestokk som flyter på vannet. Vi ser han får en ide.
Han skjærer ned et halvstort tre med en kniv. Han setter kniven i buksen, sjøsetter treet og legger seg rundt det, men han er alt for sliten til å bevege seg stort mer. Han sovner på stokken.
Han våkner av at noen prøver å vekke han.
Vi ser at Martin blir mer og mer tydelig i bildet.
Martin
Hei, våkne opp. Våkne opp.
Anders
Martin?
Martin
Ja, det er meg.
Anders
Hva gjør du her?
Martin
Sannsynlig vis det samme som du har gjort den siste måneden.
Og det er jo komplett umulig og komme seg i land.
Anders reiser seg opp
Anders
Hvorfor det? Du kan jo svømme
Martin bare ser ned i bakken
Anders
Kan du ikke svømme? Kan du ikke svømme for faen?
Martin kikker forsiktig på Anders
Anders
Du klarte faen meg å få meg med på denne turen, og jeg ble med bare fordi du kunne svømme. Og nå sier du at du ikke kan det?
Martin
Unnskyld
Anders
Nei, vet du hva. Bare drit i det.
Anders setter seg ned på stranden.
Martin setter seg ned ved siden av han.
Anders
Har du sett Stian?
Martin
Nei, jeg vet ikke hvor han…
…Er.
Begge to bare ser ut mot fjellene.
Anders
Hva er det du har spist da?
Martin
Jeg har bare spist gress og løv.
Har faen meg ikke en dritt og overleve på.
Du da?
Anders
Nei, jeg fikk tak i sekken vår jeg, så den første uken klarte jeg meg på pølsene, men når det gikk tom, ble jeg tvunget til og spise gress.
Martin
Spiste du rå pølser?
Anders
Nei, jeg…
Han stopper opp og tenker på fyrstikkene
Anders
Jeg hadde noen fyrstikker.
Han gir fyrstikkene til Martin
Martin reiser seg opp, men har store problemer med å stå oppreis.
Han halter bort til en stein og setter seg.
Anders følger etter.
Anders
Hva er det som har skjedd?
Martin holder seg på beinet
Martin
Nei, det er ingenting
Anders
Få se
Martin drar opp buksen og han har et stor sår.
Anders snur seg vekk.
Anders
Hvordan har du fått det?
Martin
Klarte å skjære meg opp på en stein
Anders svarer ikke.
Etter en liten stund spør Martin.
Martin
Hvordan skal vi komme oss hjem. Jeg har nå vært her i
En måned og begynner og gå ganske lei.
Anders tenker en liten stund
Anders
Vi kan bygge en flåte.
Martin
Av hva da?
Anders
Tre.
Martin
Ok, men vi trenger tau. Har du tau?
Anders
Nei, men vi kan bruke bark.
Vi ser Martin og Anders legger fra seg noen trestokker i en haug av andre trestokker. Martin har store problemer med å gå.
Anders teller stokkene
Anders
Vi må lage tau
Vi må lage en helvetes mye tau.
Anders og Martin huger småtreer i skogen, for så å ta av barken og tvinne det sammen til et tau.
Mens de tvinner tauet, sier Anders
Anders
Nå må vi bygge denne og sjøsette den.
Vi ser at Anders og Martin binder sammen flåten med tauet de har laget.
Martin
Dette kommer aldri til å gå.
Anders
Og hva er poenget ditt?
Kanskje det lykkes.
Har den tanken falt deg inn?
Jeg vil heller prøve lykken på vannet, mulig dø, mulig ikke, enn å bli her og dø på denne drittøya og tilbringe resten av livet med deg.
Anders går sin vei. Vi følger han inn i skogen, der han setter seg ned og Martin kommer etter. Han har fortsatt store problemer med såret.
Martin
Du, beklager. Det var ikke meningen.
Anders
Det går greit.
Martin
Vel…? Er vi venner igjen?
Anders nikker.
Martin prøver og reise seg men får det ikke til.
Anders
Er det såret ditt?
Martin nikker
Anders drar opp buksen til såret og vi ser tydelig at såret er betent og mulig koldbrann. Han drar ned buksen igjen, reiser seg opp og hjelper Martin på beina og støtter han.
Vi er ute igjen når Anders og Martin legger sist hand på flåten. De sjøsetter flåten.
Martin legger seg ned, mens Anders setter seg ned og binder en siste ting på flåten.
Anders
Nå braker det løs, Martin.
Ikke være bekymret.
Jeg skal nok padle. Bare hold deg fast, du.
Martin ligger og vrir seg.
Anders begynner og padle.
Anders
Vi klart det. Vi klarte det. Vi klarte det Martin. (skriker)
Han stopper opp med å skrike og ser mot øya.
Anders
Vi klarte det Martin
(veldig rolig)
Martin ligger urørlig på flåten.
Anders krabber bort til han og kjenner på halsen hans.
Han kjenner at Martin er uten puls og lar hånda bare gli vekk fra halsen. Vi får ett tydelig inntrykk at Martin er død.
Anders padler inn til fastland og beveger seg sakte opp mot skogen på fastlandet.
Slutt!



LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat


Bokmerker