Manus og film hjelp!

[Jardoss]

Heisann!
Jeg har tenkt på en strålende film idè i det siste. Men problemet er jo det at jeg ikke kan skrive et "ordentlig manus". Jeg skriver bare rett frem som det skulle vært en skole oppg. etc. SÅ jeg trenger litt hjelp.
En annen ting er hvordan jeg skal få til denne filmen uten at budsjettet blir for høyt.

Så her er ideen:
Tiden er langt tilbake til middelalderen. Midt i England ligger det en liten by midt i skogen. Byen er isolert av trær på alle sider, og som vanlig, er det mye rykter angående skogen og hva som lever der. Det sies at noe "ondt" driver rundt mellom trærne. Derfor har ingen sett andre siden av skogen.
Men alt dette er innbilling. De lever i sin egen boble. Mennesker er redd for det de ikke vet. Det er det jeg vil få frem i filmen!
En dag bestemmer en gutt seg for å dra gjennom skogen. Han vil se andre siden!

så, ja.. dette er ideen. Her kommer manuset! som sagt, hvordan skal jeg få til denne filmen? Med et budsjett fra 0-1000kr ?

Manuset:
1700-tallet, midt i Stor-Britannia, rett utenfor det vi kaller Birmingham i dag, lå det en veldig typisk engelsk by isolert av en kjempe stor skog. De eldgamle trærne kranset seg rundt trebyggene som en giftering på en gammel manns finger. Ingen av innbyggerne hadde sett utsiden av den mørklagte skogen, ingen visste heller hva som var på andre siden. De levde i sin egen boble.
Gresset føltes som puter under Johns bare føtter. Ingen ting var som en omgang sisten med lillesøsteren hans med det gylne håret, Maylin, i de nærmest lysende åkrene på en skyfri sommerdag. ”Kom igjen Maylin! Du tar meg aldri!” ropte John full av latter i stemmen. Maylin lo, ”Det skal vi se på!” ropte hun tilbake. Det halvlange håret til John stakk han som nåler i ansiktet mens han løp. Han fomlet litt fremover i det høye gresset, før et sterkt slag i brystkassen hindret han i å gå lenger. ”Hva er det som skjer?” sa den lyse stemmen til Maylin. John strøk bort håret fra ansiktet. Det hadde hindret han i se hvor han gikk. De sto begge to ved grensen til skogen, og var bare ett skritt unna å tre over til de eldgamle trærnes rike. Selv om de sto bare noen centimeter fra å gå inn, så de ikke mer en tre meter foran seg. En stor sterk soldat iført sølvrustning og en stor spiss hjelm på hodet sto foran dem. ”Vi går ikke inn i skogen småtroll.” Sa soldaten med en dyp stemme. ”Hvorfor ikke? Det er jo bare en skog.” sa Maylin. Hun var alltid den nysgjerrige av oss i familien. ”Hør her. Dere er jo bare åtte år. Dere skal ikke farte rundt her alene, spesielt ikke inn i skogen.” Sa soldaten nesten litt oppgitt. John skjøt inn en kommentar: ”Du svarte ikke på spørsmålet hennes.” Soldaten humret for seg selv. ”Dere vil virkelig ha et svar, hva? Ja vel, så skal jeg fortelle det.” Maylin så svært fornøyd ut. ”Vi går ikke inn i skogen. Vi bare gjør ikke det. Det er onde krefter der inne. Ingen vet hva, men alle som har gått inn der har aldri kommet ut igjen. De gamle trærne setter en forbannelse på alle som trer over grensen deres. Farlige greier. Vi har levd i generasjoner i denne bygden. Ikke noe å bry seg om. Bare ikke gå inn skogen.” Sa soldaten og hadde skiftet fra det glade ansiktet, til et mer bekymret et.
Nå sto han her igjen, ved grensen til skogen. Åtte år senere, endelig fylt 16. Alt var pakket og klart. John hadde fortalt alle i den lille hjembygden sin om at han skulle forlate dem. Hver og en av dem hadde eksplodert som en ballong ut i latter. Ingen hadde trodd på det før i dag. Han har alltid villet se hva som var på andre siden av skogen. Hva var så farlig blant de eldgamle trærne? Dette var spørsmål han måtte finne svar på.
Befolkningen hadde samlet seg rundt han. John ga en god og lang klem til mor, og en skikkelig manneklem til far. Maylin derimot ville ikke ha noen klem. Hun bare vinket.
Det gresset som en gang hadde vært mykt som puter, føltes nå som skarpe steiner under lærskoene hans. Skogen føltes enda mørkere enn før, og det var like før John bare snudde for å legge seg i den myke dun sengen sin. Men viljestyrken slo tilbake og tvang han et skritt nærmere mørket. Det som en gang hadde vært en stor hemmelighet, skulle nå bli hans livs eventyr.
Foten hans traff jord og døde greiner etter et langt skritt inn i skogen. Han snudde seg forsiktig med den tunge sekken som var pakket til dets maksimale, og vinket en siste gang før han tørket av seg svetten i pannen og fortsatte ferden. Bladkransene øverst på de gamle dovne trærne dekket skogen som et ujevnt laken. Alt under ble etterlatt i komplett mørke. Det var midt på lyse dagen, men det virket som en svart vinternatt i desember. En fuktig lukt av jord fylte neseborene hans. Han synes han kunne høre trærne snakke sammen. Lave stemmer som hvisket i det stille mørket. Han beveget seg innover. Det var stadig vekk små raslinger i busker, sannsynligvis av små ekorn, og grener som brakk rundt han hele tiden. Og etter en liten stund merket han at hele skogen var fylt med liv.
Sommer fargede blader falt forsiktig av grenene, som nyfødte fugler som skal ta sine første flaks ut i verden. De la seg sakte på den myke vinden som smøg seg gjennom skogen i en jevn puls, og ble dratt rundt i skogen. De falt nesten aldri ned på bakken. Bare ble dratt mellom andre blader og grener av den ulende pusten til Gud. John var helt fasinert.
Etter et par timers tid av ren vandring gjennom den livsfylde skogen, bestemte han seg for å ta en matbit. Mørket falt på. Han skal innrømme at det ikke var store forskjellen, men han merket at noe skjedde i skogen, noe som kom til live et sted. Etter en liten stund fant han noen tørre grener. Noe som var svært vanskelig siden trærne alltid var fuktige og det rant vanndråper ned fra dem konstant, som om en liten foss hadde sitt utslipp øverst i hvert tre. Selv steinene i skogen var helt runde, slitt av alt vannet.
Bålet han lagde ble ikke særlig vellykket, men godt nok for å lage et par pølser. Han vridde på pølsene, men kom til å se utover skogen et lite øyeblikk, og ble helt trollbundet av synet som strømmet inn i de unge pupillene hans. Blomster. Aldri hadde han sett noe lignende, eller noe så vakkert i hele sitt liv. De vakreste fargene, og det symmetriske mønsteret i de store blomstene tok med seg John inn i en fortapt verden hvor han ikke kunne tenke på noe vakrere. Blomstene lyste i mørket, og kastet et fiolett lys over de ellers dystre trærne. Han ville ta på en. Hånden hans rørte ved en av blomstene. Mykt og varmt. Han synes han kunne høre stemmer fra innsiden av blomstene. Eller var det bare innbilling? Samme kunne det være.
Han plukket en av dem. Dro dem opp etter roten. Stilken var hard som en gren, og røttene buktet seg vei opp gjennom jorden som dovne muldvarper. Men i det roten kom til synet over bakken, hørte han noe bak seg. Rasling i gresset og noen buldrende lyder, nærmest torden, litt lengre unna. Han fikk en uggen følelse av at noen så på han. Noe klikket i hodet hans. Det var noen her! Han sparket til bålet alt han kunne i et mislykket forsøk på å slukke lyset. Flammene slikket han oppover benet. Han trakk til seg foten i smerte og brent hud, og tok alt han hadde strødd utover og kastet det opp i sekken. Han ville vekk.
Med ett virket skogen mørkere og mer truende enn før. Men han hadde fortsatt håp. Han skulle ut på andre siden av skogen. Det var han fast bestemt på!
Han småløp litt. De tynne lærskoene hjalp ikke særlig mot spisse grener og andre ting som ville skjære seg opp i foten hans. Men han klarte seg. Plutselig fikk han en veldig trang for å se seg bak skulderen. Men han skulle ønske han ikke gjorde det. En stor skygge var bak han. Busker, grener og steiner ble feid til side av noe han ikke kunne sette navn på. Tanker strømmet gjennom hodet hans. Er dette slutten? Er det dette alle har fryktet i så mange år? Da skulle i hvertfall ikke han forsvinne som alle før han. Han skulle overleve!
Som stearinlys kastet blomstene et levende skjær av lys på alt. Det gjorde det lettere for han å se hvor han var. Men helt plutselig stoppet han. Hvorfor var han veldig usikker på, men hvis det var noe bak han som jaktet og var fast bestemt på å ende livet hans og få han til å gå den evige trappen opp til himmelen, skulle han se hva det var! Så der sto han. Skulderen hans ble våt av vannet som kom fra toppen av bladkransene. Med en liten regnbyger over seg ventet han. Men ingen ting kom. Absolutt ingenting skjedde. Raslingen langs det flate landskapet fylt med dystert liv, ble med ett lysere. Alt hadde vært ren innbilling. Han holdt til og med blomsten fortsatt i hånda.
Litt skuffet fortsatte John. Han synes han kunne se et veldig sterkt lys bare noen meter unna. Som kjempe mange soler plassert bak alle trærne i horisonten, lyste de han rett i ansiktet og blendet han. Med en hånd foran ansiktet, plasserte han den ene foten etter den andre. Forsiktig satte han føttene ut i lyset.
Lyset dempet seg. Minutter etter å ha vært totalt blendet, begynte landskapet foran han å utforme seg. Han sto på utsiden av skogen. Han hadde klart det! Det han så var en svart prikk langt unna. En diger by! Sommerfugler i alle farger flagret rundt han. Som fjær kilte de han i ansiktet.
Det var ikke rart ingen hadde kommet tilbake etter å ha gått inn i skogen. Det som lå andre siden var mye vakrere, og enhver person hadde flere muligheter på denne siden av skogen. Han skjønte at hele befolkningen i hjembyen hans rett og slett innbilte seg alt. Mennesker er redde for det de ikke vet. Og det var hans by et svært godt eksempel på.

[Kenny Wang]

Spørs jo hvor mye gratishjelp du får, men 1000 kr i budsjett på denne filmen virker noe lite.

Før du setter i gang med noe som helst, bør du kanskje se Shyamalans The Village, siden det er nesten eksakt samme historie - bare at med masse M. Night-kvister.

Det går helt klart an å lage manus av dette, men du må huske at et manus forteller bare det vi kan se og høre - ikke det som fortelles, med mindre du legger over en fortellerstemme. Og i dette tilfelle med så fyldig tekst, er det kanskje en fordel å legge en stemme over bildene. Enten indre monolog eller en litt eldre eventyrstemme. Men hendelsene må du da tenke gjennom og forklare lettfattelig og utvetydig slik bare foto og lyd kan vise det.

Hvorfor er dette i England og hvorfor snakker de norsk? Jeg anbefaler at du forandrer det til å foregå i Norge om det skal være på norsk - og bor du i Norge vil vel dette senke budsjettet kraftig. Nok av skog å filme i her.

[Threethumb]

Om du ikke har sett M. Night Shyamalan's The Village er jeg kraftig overrasket over hvor lik disse to konseptene er. Om det er tilfelle tenker du grådig likt som Mister M. Night, som egentlig ikke er en god ting siden han ikke har lagd en eneste god film siden The Sixth Sense i 1999.

[Jardoss]

Tusen takk for gode svar!
Skal innrømme at jeg har tatt inspirasjon fra "The Village", men synes denne filmen "tok litt av" hvis dere skjønner. Filmingen er ikke den beste jeg har sett heller Derfor vil jeg lage noe som går ut på det samme, men som er litt dypere og ikke har noen "magiske sider" slik som the village. Alt skal være ren innbilling, altså, du får aldri se fienden. Men du føler den er der osv.
Grunnen til at det er England det er snakk om er rett og slett pga gammle engelske klær ser bedre ut enn norske, arkitektur osv.. men tenker jeg filmer i Norge

Takk for manus hjelp også ! her blir det skriving

[haneke]

Hei. Spennende idé du har her. Tror absolutt du kan få noe skikkelig bra ut av dette. Men vil advare deg på forhånd mot å lage denne filmen med for lavt budsjett. En film som denne krever at produksjonsverdien generelt sett er høy (kvalitet på bilde, lyd, skuespillere osv) for at den skal kunne tas seriøst. 1000kroner for budsjett på denne filmen tror jeg personlig du bare kan glemme. Spar heller opp til et budsjett som gir deg den produksjonsverdien dine ideer fortjener.

[Jardoss]

haha, ja! Såklart
Satt opp budsjettet til rundt 4-10 000kr
Filmer i full HD-1080p

har noen en anelse om utstyret da ?
trenger skinner, kran og kostymer(fra 1700-tallet)

[StianSvendsen]

Dette virker lite gjennomtenkt.
Bare kranen alene vil sprenge budsjettet ditt.
Kostymene og settene vil også koste langt mer enn 4000-10000.
Jeg leste ikke alt sammen, men jeg stoler på Kenny Wang når han sier at
det kan skrives et manus ut av dette.

Men sørg for at den ikke blir for lik The Village, for det betyr at filmen suger.

Hva med å skrive et manus og pitche det litt rundt?

Du trenger mer enn 4000-10000.

[Jardoss]

Skjønner dere ikke har så altfor mye troen på dette prosjektet men, jeg har faktisk sjekka mye rundt, og det viser seg at jeg kan leie en kran (for all del, trenger ikke dette 100%, men gjør filmen bedre) for 2400kr dagen/uken. Kostymer leier jeg for 250-750 kr uken.
Skal i tillegg filme i sørkedalen, hvor skogene er akkurat slik jeg vil ha dem..

Så jo, dette er faktisk gjennomtenkt.. trenger bare de 10 000 kronene

Og skal såklart ikke gjøre den lik "the village", skriver nytt manus nå (som ligner på et manus) med mere spennende elementer og et mer "jordnært" tema.. ikke magi og onde skapninger osv. En mer dyp tolkning av ideen hans

[pgnja]

Veldig spennende, gleder meg til å se resultatet.

Du må passe deg for å lage denne filmen for stor, vist du ikke har vært bort i slike prosjekter før. . Enig i at skinner osv vil gi filmen din en ekstra dimensjon, men du må for all del ikke glemme lyd og lys. Hjelper lite med bra foto om lyd og lys er dårlig. Du må også passe på at du har medarbeidere som kan faget sitt, finnes ikke nubbsjans for å gjennomføre slike prosjekter uten å alliere seg med dyktige fagfolk. Ikke for å være negativ, men prøver du å fange storfisken uten erfaring vil du støte på mange problemer underveis som du ikke tenkte over før innspilling. Dagene går fort om man ikke er forberedt på disse fartshumpene. Erfaring er det eneste som hjelper deg, men for å se det på en annen måte så får man ingen erfaring uten å prøve og feile Lykke til, det er viktig å følge drømmene sine!

[Jardoss]

tusen takk for en veldig hyggelig kommentar
Har aldri vært borti "store" prosjekter, så dette blir en utfordring. Men alt skal planlegges til minste detalj før innspilling.
Men som du sa. man får ikke erfaring uten å prøve og feile