Rad 7 Sete 13

[Threethumb]

En fiksjonsfilm i sjangeren skrekk, laget for å sendes inn til Amandusfestivalen. Vi brukte 5 uker totalt på denne. Mest skoletimer, men også fritid. 2 uker opptak og 3 uker post-produksjon + opptak av etterdub og lydeffekter. Tar gjerne imot konstruktiv kritikk

YouTube- Row 7 Seat 13

Om det er noe dere lurer på angående filmen, så bare spørr

[Kenny Wang]

Helt grei liten sak. Skuespillet skranter, men man kan ikke forvente så mye av amatører heller. Jeg tror dessuten dialogforfattingen var verst - den virket som om den var skrevet for å virke naturlig og dermed ikke ble det. Eller så fikk jentene for stort spillerom på å tilpasse dialogen til egen tale - noe de ikke fikk til i det hele tatt. Så lenge det ikke er profesjonelle skuespillere, så er det nesten bedre å bare tvinge dem til å si det som står kort og konsist i manus og ikke legge inn for mange "naturlige" uttrykk som det lett går inflasjon i fordi man spiller inn litt og litt og ikke får noen god flyt i samtalen uansett.

Dialogen bar også preg av typisk tv-overforklaring hvor man bruker for lite pronomen og for mange fulle setninger som virker ekstremt kunstige og plassert bare for å forklare seeren hva som foregår. Seeren skjønner hva som foregår likevel. Menneskehjernen er flink til å regne ut sammenhenger.

Mye av musikken virket noe feilplassert og jeg er ganske sikker på at jeg har hørt den før. Burde ikke være vanskelig å lage slik pianoklimpring selv.

Lyssetting og locations var ganske bra og satte en viss stemning som fungerte. Foto var det vel heller ikke så mye å utsette på, men nå har jeg sett den bare en gang og konsentrerte meg mest om dialogen.

Anslag er en god ting å ha med og griper tak i seeren, så han vet at noe skal skje igjen. Litt lite utvikling midt i filmen som leder opp til en helt grei sluttkvist. Jeg så faktisk ikke slutten komme. SPOILER: Men jeg synes hun kunne myrda venninna si når hun ble angrepet og kanskje sett etterpå at venninna ikke var et monster likevel.

[Threethumb]

Helt grei liten sak. Skuespillet skranter, men man kan ikke forvente så mye av amatører heller. Jeg tror dessuten dialogforfattingen var verst - den virket som om den var skrevet for å virke naturlig og dermed ikke ble det. Eller så fikk jentene for stort spillerom på å tilpasse dialogen til egen tale - noe de ikke fikk til i det hele tatt. Så lenge det ikke er profesjonelle skuespillere, så er det nesten bedre å bare tvinge dem til å si det som står kort og konsist i manus og ikke legge inn for mange "naturlige" uttrykk som det lett går inflasjon i fordi man spiller inn litt og litt og ikke får noen god flyt i samtalen uansett.

Dialogen bar også preg av typisk tv-overforklaring hvor man bruker for lite pronomen og for mange fulle setninger som virker ekstremt kunstige og plassert bare for å forklare seeren hva som foregår. Seeren skjønner hva som foregår likevel. Menneskehjernen er flink til å regne ut sammenhenger.

Mye av musikken virket noe feilplassert og jeg er ganske sikker på at jeg har hørt den før. Burde ikke være vanskelig å lage slik pianoklimpring selv.

Lyssetting og locations var ganske bra og satte en viss stemning som fungerte. Foto var det vel heller ikke så mye å utsette på, men nå har jeg sett den bare en gang og konsentrerte meg mest om dialogen.

Anslag er en god ting å ha med og griper tak i seeren, så han vet at noe skal skje igjen. Litt lite utvikling midt i filmen som leder opp til en helt grei sluttkvist. Jeg så faktisk ikke slutten komme. SPOILER: Men jeg synes hun kunne myrda venninna si når hun ble angrepet og kanskje sett etterpå at venninna ikke var et monster likevel.

Tusen takk for tilbakemeldingen, jeg setter pris på det
Ja, du har kanskje rett med at dialogen er litt FOR naturlig. Antageligvis fordi det er som du sa at jeg ga skuespillerne litt for stort slingringsrom i dialogen.

Angående musikken er den helt egenprodusert, men den er såpass enkel at det sikkert er flere som har brukt samme metoden før. Det som er gjort, er at vi åpnet et aukustisk piano og brukte fingrene til og slå og stryke på strengene.

Jeg skjønte ikke om det mente at anslaget mitt var bra, eller om det hadde vært bra om jeg hadde hatt med et. Om det var sistnevnte så skal det ihvertfall sies at det er anslag i begynnelsen. Om det var første så takk for det Filmen følger egentlig bare hollywood-modellen i dramaturgien.

Uansett, takk for tilbakemeldingen
Alt er ting jeg vil ta med meg videre får å oppnå enda bedre resultater neste gang. Spesielt den delen om at "menneskehjernen er flink til å regne ut sammenhenger."

[Kenny Wang]

Jeg skjønte ikke om det mente at anslaget mitt var bra, eller om det hadde vært bra om jeg hadde hatt med et. Om det var sistnevnte så skal det ihvertfall sies at det er anslag i begynnelsen. Om det var første så takk for det Filmen følger egentlig bare hollywood-modellen i dramaturgien.

Jeg mente at det var bra at du har med anslag ja.

Angående "menneskehjernen er flink til å regne ut sammenhenger", så gjelder ikke det alle her på forumet dessverre - noen er noen grauthjerner. Men jevnt over kan man satse på at publikum har over 80 IQ.

[SkeletonKey]

Jeg faller kanskje inn under grauthjerne-kategorien, for jeg skjønner ikke helt hva som foregår. Har sett den to ganger og sitter igjen med disse spørsmålene:
- Hvorfor drømmer hun? Det er ingen logisk forklaring på dette, og derfor blir det et overnaturlig element. Den er jeg helt med på. Men når hun på slutten sier at "Det bør det være!", så er det flere mulige forklaringer:
1. Morderen klarte på en eller annen måte å få offeret til å drømme denne drømmen. Hvorfor?
2. Drømmen var en slags advarsel som hovedpersonen nektet å høre på. Og da spør jeg igjen: hvorfor drømmer hun? Det blir uansett ikke så veldig interessant om hun ikke høre på advarselen. Jeg synes hun burde tatt lærdom av drømmen og heller endret den til sin fordel på et kritisk tidspunkt.
3. Morderen gjenskaper drømmen til offeret. I så fall: hvorfor? Det må være en motivasjon bak mordet, ellers gir det meg ingenting. Har aldri sett en skrekkfilm hvor morderen bare dreper for å drepe. Til og med i Fritt Vilt er det en historie bak. Men jeg er lite bevandret i skrekkfilm-verden, så det finnes kanskje noen klassikere jeg ikke har sett som gjør meg irrelevant.
En annen ting som irriterer meg litt med den siste kommentaren er at offeret må ha fortalt morderen hvilke plasser de satt på, dersom morderen skal være i stand til å gjenskape drømmen i slik detalj. Likevel husker hun ikke hvilke numre det er snakk om når hun er i salen. Hun bare sitter seg ved siden av venninnen. Om hun hadde slått seg ned på plass 15 så hadde hun sannsynligvis overlevd. Tror du ikke? Hun får jo en form for flashback til drømmen hele tiden, så dette skal hun ha peiling på.
- Dersom morderen ikke forsøker å gjenskape drømmen, hvorfor er det da så viktig at mordet skal begås i salen? Kunne fint ha tatt livet av henne på svinn-rommet.
- Hvordan har morderen klart å låse dørene? Og hvorfor? Det er ingenting i drømmen som tilsier at dørene må være låste. Faktisk så kommer offeret inn i salen for å låse.

Det jeg savner er egentlig:
- At drømmen er annet enn et anslag som gir bort hele historien.
- Motivasjon bak mordet.
- Kanskje en alternativ slutt?

Jeg er en pre-produksjonsnerd som arbeider mye med å få ting til å stemme før jeg lager noe, så dette er kanskje ting som bare jeg bryr meg om. For triksene funker. Det er en fin stemning, fin location og fine bilder. Likevel blir det som om alt bare er brukt for å lede opp til et vendepunkt som ikke gir noen mening for meg.

Lyden var litt varierende. Den er god, men noen ganger fikk jeg følelsen av at den var tatt opp i post. F.eks. så er volumet på dialogen det samme, uansett hvor langt de er unna kameraet. Det tar meg litt ut av filmen.

Men jevnt over var det en kul film som gjør det bra på sin måte. Absolutt en av de bedre amatør-skrekkfilmene jeg har sett. Vil gjerne se en film av deg hvor historien fungerer like godt som det tekniske

[Kenny Wang]

Filmskaperne får svare for dette, Skeleton, men jeg vil bare si at det er unødvendig å gå inn i en kort skrekkfilm og tolke den slik du gjør. Det gir ingen mening. Ikke alle filmer trenger en tolkning heller og ting som er åpne skal ikke nødvendigvis rives og slites i stykker i en analyse. Og anslaget gir ikke bort slutten før etter du har sett slutten fordi du ikke vet når anslaget dukker opp igjen og ikke vet på hvilken måte det blir viktig. Bare se på anslaget til Fight Club - den gir jo bort hele filmen hvis du har sett filmen før, men absolutt ingen klarte å se at han var schitzo bare utifra den scena som likevel er glemt innen vi vender tilbake til den.

Jeg har akkurat skrevet en filmanalyse av Insomnia (Skjoldbjærg sin), så jeg er veldig for å hinte til det bakenforliggende i stedet for å servere folk ferdigfordøyd bæsj slik som i Hollywood-versjonen av filmen. Nolan er ekstremt dyktig, men fordi han tilpassa materialet til et amerikansk publikum, så herpa han filmen, noe som verken Al Pacino eller 45 millioner dollar kan rette opp i.

[dahlskebank]

Dette er jo egentlig helt utrolig bra. Den dårlige dialogen passer helt perfekt i en slik film og kombinert med at så si all lyd er dubbet i etterkant gir meg nesten frysninger. I tillegg har dere fått med sånne dårlige pianoklimpringer som virkelig setter prikken over i'en.

Jeg må spørre, var det meningen at filmen skulle bli som en dårlig 70-talls skrekkfilm eller skjedde dette bare helt tilfeldig? Jeg får følelsen av at det er hensikten og synes det er helt ypperlig. Dere har jo tilogmed fått med en teit scene hvor hun kaster fra seg jakka så hun blir en lettkledd blondine med pupper som hopper opp og ned mens hun løper. Det eneste jeg føler er feil er fargekorrigeringen/gradingen/filteret som er brukt. Det kunne gjerne vært mer 70-tallspreg over det, kanskje med lavere framerate og litt støv og korn i bildet. Det kan jo være ikke alle ser det slik jeg ser det, men om dere har mulighet til det så dubb resten av lyden også så det blir gjennomført dårlig. Så blir det bra! Da sitter dette som støpt!

Jeg gleder meg virkelig til å se mer fra dere! Hvem er dere egentlig?

[Threethumb]

Dette er jo egentlig helt utrolig bra. Den dårlige dialogen passer helt perfekt i en slik film og kombinert med at så si all lyd er dubbet i etterkant gir meg nesten frysninger. I tillegg har dere fått med sånne dårlige pianoklimpringer som virkelig setter prikken over i'en.

Jeg må spørre, var det meningen at filmen skulle bli som en dårlig 70-talls skrekkfilm eller skjedde dette bare helt tilfeldig? Jeg får følelsen av at det er hensikten og synes det er helt ypperlig. Dere har jo tilogmed fått med en teit scene hvor hun kaster fra seg jakka så hun blir en lettkledd blondine med pupper som hopper opp og ned mens hun løper. Det eneste jeg føler er feil er fargekorrigeringen/gradingen/filteret som er brukt. Det kunne gjerne vært mer 70-tallspreg over det, kanskje med lavere framerate og litt støv og korn i bildet. Det kan jo være ikke alle ser det slik jeg ser det, men om dere har mulighet til det så dubb resten av lyden også så det blir gjennomført dårlig. Så blir det bra! Da sitter dette som støpt!

Jeg gleder meg virkelig til å se mer fra dere! Hvem er dere egentlig?

Du har rett i det at vi ikke prøvde å gjenskape en litt mindre nymoderne stil på det enn vanlig. Pianoklimpringen er jo et must! Selv synes vi egentlig at fargekorrigering ble litt bra, men for all del. Vi er ikke proffe enda

Vi er forresten bare en gjeng elever fra en medier og kommunikasjonslinje i Østfold. :P

[Threethumb]

Jeg faller kanskje inn under grauthjerne-kategorien, for jeg skjønner ikke helt hva som foregår. Har sett den to ganger og sitter igjen med disse spørsmålene:
- Hvorfor drømmer hun? Det er ingen logisk forklaring på dette, og derfor blir det et overnaturlig element. Den er jeg helt med på. Men når hun på slutten sier at "Det bør det være!", så er det flere mulige forklaringer:
1. Morderen klarte på en eller annen måte å få offeret til å drømme denne drømmen. Hvorfor?
2. Drømmen var en slags advarsel som hovedpersonen nektet å høre på. Og da spør jeg igjen: hvorfor drømmer hun? Det blir uansett ikke så veldig interessant om hun ikke høre på advarselen. Jeg synes hun burde tatt lærdom av drømmen og heller endret den til sin fordel på et kritisk tidspunkt.
3. Morderen gjenskaper drømmen til offeret. I så fall: hvorfor? Det må være en motivasjon bak mordet, ellers gir det meg ingenting. Har aldri sett en skrekkfilm hvor morderen bare dreper for å drepe. Til og med i Fritt Vilt er det en historie bak. Men jeg er lite bevandret i skrekkfilm-verden, så det finnes kanskje noen klassikere jeg ikke har sett som gjør meg irrelevant.
En annen ting som irriterer meg litt med den siste kommentaren er at offeret må ha fortalt morderen hvilke plasser de satt på, dersom morderen skal være i stand til å gjenskape drømmen i slik detalj. Likevel husker hun ikke hvilke numre det er snakk om når hun er i salen. Hun bare sitter seg ved siden av venninnen. Om hun hadde slått seg ned på plass 15 så hadde hun sannsynligvis overlevd. Tror du ikke? Hun får jo en form for flashback til drømmen hele tiden, så dette skal hun ha peiling på.
- Dersom morderen ikke forsøker å gjenskape drømmen, hvorfor er det da så viktig at mordet skal begås i salen? Kunne fint ha tatt livet av henne på svinn-rommet.
- Hvordan har morderen klart å låse dørene? Og hvorfor? Det er ingenting i drømmen som tilsier at dørene må være låste. Faktisk så kommer offeret inn i salen for å låse.

Det jeg savner er egentlig:
- At drømmen er annet enn et anslag som gir bort hele historien.
- Motivasjon bak mordet.
- Kanskje en alternativ slutt?

Jeg er en pre-produksjonsnerd som arbeider mye med å få ting til å stemme før jeg lager noe, så dette er kanskje ting som bare jeg bryr meg om. For triksene funker. Det er en fin stemning, fin location og fine bilder. Likevel blir det som om alt bare er brukt for å lede opp til et vendepunkt som ikke gir noen mening for meg.

Lyden var litt varierende. Den er god, men noen ganger fikk jeg følelsen av at den var tatt opp i post. F.eks. så er volumet på dialogen det samme, uansett hvor langt de er unna kameraet. Det tar meg litt ut av filmen.

Men jevnt over var det en kul film som gjør det bra på sin måte. Absolutt en av de bedre amatør-skrekkfilmene jeg har sett. Vil gjerne se en film av deg hvor historien fungerer like godt som det tekniske

Så ikke dette svaret men her er mitt svar anyway: Det som er er at jeg vil ikke at alt skal være logisk i slutten, jeg vil at seeren skal tenke "Å nei, hvordan skjedde det. Hvorfor skjedde det!?" Og ikke "Aha, så det er sånn det henger sammen!"

Angående det med at mordet skjedde i salen. Tenk hånden nede ved gangen ved svinn rommet, den kan da umulig ha tilhørt veninnen siden hun allered var ute av rommet. Så kanskje var ikke venninnen monsteret hele tiden, og derfor skjedde ikke mordet før. For i slutten da mordet skjer, er det jo bare sekunder siden venninen nettopp har gått alene gjennom den samme gangen. Kanskje er det en vampyr ting, og veninnen ble bitt og deretter ble et monster? Det er opp til seeren å finne sin egen lille forklaring på hva som skjedde med venninnen imens hun gikk gjennom den gangen