Veldig bra! Jeg er ganske ny innen dette og prøver å få til noe skikkelig, ikke bare som du sier; idéer til kule scener og masse ulogiske handlinger. Jeg vil få til noe med mening! Dette var lærerikt og spennende! Gleder meg til resten! Skriv!![]()
Jeg tenkte å skrive litt om hvordan jeg jobber når jeg skriver manus. Vet ikke helt hvor denne posten går, eller hvor lang den er, men vi får se!
DAGENS TEMA: THEME OG CHARACTER ARC
Ifølge Dara Marks som er hollywoods beste manusanalytiker, så er de største
problemene med manus til nybegynnere at det mangler et skikkelig THEME og
CHARACTER ARC. Altså Tema og Karakterutvikling. Så spørsmålet er. Hvordan
får vi til dette i våre manus og hvordan får vi manuset opp til "The next level"?
Veldig mange starter manuset med en idè. F.eks. "Hadde det ikke vært kult hvis
et spøkelse hjemsøker en skole!" og gjerne også bare med en idè til en kul scene.
Jeg synes ikke nødvendigvis at det er noe galt i dette, men problemet er ofte at
plottet får hele fokusen, og karakterene er bare der for å utføre ulogiske handlinger
som fører til disse kule scenene.
Hvis du en dag kommer på en drit kul idé, så legg den til side litt. Helt riktig. VENT.
Istedet for å hoppe rett på synopsisen, eller enda verre, rett på manuset, så bruk
heller litt tid på å finne ut av noen veldig viktige ting.
Mange av dere har sikkert hørt at man skal skrive om noe personlig. Noe du har
opplevd. Dette betyr ikke at du må ha drept noen for å kunne skrive om det, men
det handler faktisk om TEMA.
Tema er "Hva filmen egentlig handler om". Ja helt riktig. Det er nettopp underteksten.
Hvis du da skal skrive om en Leiemorder som skal drepe en kar. (som forresten er
en av de mest typiske historiene nybegynnere skriver om) Du har aldri vært en
leiemorder, så hvordan skal du kunne skrive om han? Ved å finne et Tema som du
kjenner noe om.
Hva hvis leiemorderen har en ekskone og barn som ikke vil se han. Da vil kanskje
det universelle temaet være FAMILIE.
Se på ditt eget syn på familie? Tenker du at familie kommer foran alt? Kanskje
familie kommer foran alt, unntatt jobb? Må man sette familien før jobb noenganger,
eller motsatt?
Det neste du må gjøre er å skrive ned ditt personlige syn på temaet. Dette er det
FILMEN HANDLER OM.
La oss si at temaet da blir: FOR Å OPPRETTHOLDE FAMILIEN, MÅ DU SETTE DEN FORAN ALT.
Fint. Da har vi et tema og et personlig syn på dette temaet! Kan vi begynne å
skrive nå?! Svaret er desverre NEI.
Nå må du tenke på hvorfor leiemorderen er i den situasjonen han er nå.
Hvorfor er han skilt? Ut ifra temaet, er nok dette, at det er noe han setter foran familien.
I dette tilfellet er det Jobben.
Nå skjønner vi at hans "INNER NEED" er å bli en familie igjen.
Og det er nå det blir spennende! Ut ifra det vi nå har gjort har vi funnet karakterens "FATAL FLAW".
Det som stopper han mot å oppnå sitt indre mål. Denne karakterens indre mål er å bli en familie,
men det som stopper han er at han putter jobben foran familien.
For å oppnå å bli en familie igjen, må han lære seg å putte familien først,
og nå begynner vi å se det vi kaller "CHARACTER ARC".
Så hvis vi ser på dette nå. Så vil det se slik ut.
Tema:
FAMILIE
Syn på Tema;
FOR Å OPPRETTHOLDE FAMILIEN, MÅ DU SETTE DEN FORAN ALT
MÅL Subplot
Å bli en familie igjen Lære seg å putte familien først
Fatal Flaw
Putter jobben foran familien
Igjennom å gjøre dette skjønner vi at igjennom oppdraget om å drepe mannen
han skal, må han lære å putte familien først, og dette skaper DRAMA.
Denne posten ble litt lengre enn jeg hadde trodd, men håper dere klarte å komme igjennom.
Eksemplet jeg brukte er kanskje ikke av de beste, men håper dere skjønte hva jeg ville frem til.
Neste gang skal jeg skrive om prosessen videre. Så stay tuned!
:F
Veldig bra! Jeg er ganske ny innen dette og prøver å få til noe skikkelig, ikke bare som du sier; idéer til kule scener og masse ulogiske handlinger. Jeg vil få til noe med mening! Dette var lærerikt og spennende! Gleder meg til resten! Skriv!![]()
En veldig god post. Jeg går ut ifra at dette er siktet mot filmindustrien, og ikke voldsorgier som blir filmer i ens bakgate. Da trenger man neppe å tenke ut et skikkelig plott. Det er ofte filmer med interessante karakterer som man husker i ettertid. Hvert fall for min del.
Vi følger med videre.
Tusen takk,dette var hjelpsomt.
Det kommer jo selvfølgelig ann på hva dine ambisjoner for filmen er da.
Men jeg mener at hvis man vil få filmen på ett visst nivå så er dette nesten
obligatorisk. Det gjør det hvertfall lettere
Ok. Videre da.
Nå har jeg skrevet character arc, og Tema. Hva nå?
Det som er så utrolig deilig med å gjøre dette forarbeidet, er at nå vet du v
eldig mye mer om historien og karakteren din.
mange skriver lange biografier om karakterene om barndommen deres osv,
men jeg synes ikke at dette er noe vits, så lenge det ikke har et direkte utfall på historien.
Du kan jo se selv. I hvilken av disse to bio´ene får du mest innblikk i karakteren?
Leiemorderen vokste opp i et lite tettsted utenfor oslo.
Når han var 5 begynte han på skolen og lærte ting fort. Når han var 16 la foreldrene
merke til at han hadde morderiske tendenser, fordi han torturete små dyr.
ELLER
Leiemorderen mistet kone og barn i en skillsmisse, fordi han ikke satte familien først.
Så lenge aldri seeren får vite at han torturerte dyr når han var liten, trenger ikke du
å vite det heller. Det er ikke noe galt i å komme på en bakhistorie, men ikke legg
for mye i den. Bare et par setninger er nok, og tenk på hva som virkelig betyr noe
for historien.
Nå kan du begynne å tenke ut filmens handling.
Det er viktig for at den ytre handlingen (plottet) skal bli engasjerende, at den indre
handlingen (Subplot) er godt utbygd. Ofte er det bare den ytre handlingen som blir
utviklet i løpet av historien, og dette fører ofte til at filmen blir uengasjerende og flat.
Det jeg skriver nå er kanskje vanskelig å få til i en 0-4 min kortfilm, men i lengder
over dette, burde vi se en eller annen form for karakterutvikling.
Hvis dere ikke kjenner til 3-akt strukturen, kommer en liten innføring nå. Dette kan
høres ut som at det bare er noe tull og at det er regler som setter begrensninger for
manuset, men denne strukturen har blitt brukt helt siden oltiden, så hvorfor skal vi krangle om den?
3-akt strukturen er måten alle filmer er bygd opp på. Struktureringen i en film er
utrolig viktig for å holde publikum engasjert.
Så. For et 100 siders manus. så er manuset delt inn i tre deler.
-En begynnelse (ca side 0-25) AKT I
-En midt (ca 25-75) AKT II
-En slutt (ca 75-100) AKT III
Jeg vil ikke snakke om det eksterne plottet her. Det jeg vil snakke om istedet er
den indre reisen til karakteren. Jeg vil bruke Dødelig våpen (Lethal Weapon) som eksempel her.
AKT I starter med at protagonisten er uviten om sin fatal flaw, som hindrer han i å oppnå sitt indre ønske.
Idet vi går inn i akt 2, kan han gjerne vite hva han må gjøre for å endre seg, men
han vil alltid motstå dette. Det gjør han fordi mennesket vil alltid motstå det
ukjente, og selv om de kanskje ser at de vil få det bedre hvis de bryter ut
av det kjente, holder de seg likevel der de føler seg trygge. f.eks. Hvor mange
jobber ikke i en jobb som de synes er drit kjedelig, men som de ikke tør
å si opp fordi de er redde for det ukjente?
Karakteren fortsetter å motsette seg helt INNTIL midtpunktet. Midtpunktet
er utrolig viktig, og her skjer noe som åpner øynene til protagonisten, og får han til
å gå fra motsand til det bevisste. Han vet nå at han må endre seg. og det gjør han!
Han endrer seg, og ting går bra for han igjennom siste halvdel av AKT II. .
Helt til the second plot point. Her skjer det noe som snur hele verdenen til protagonisten
på hodet, og protagonisten må gjøre et valg og her høynes innsatsen betraktelig..
Og dette kaster oss inn i AKT III.
Akt III er siste delen av filmen, og her må protagonisten bruke alt han har lært for
å overvinne "skurkene." I matrix har Neo lært å tro på seg selv nok til å dra inn for
å redde morpheus. Han setter sitt eget liv i fare. Dette er noe han ikke hadde klart i
starten av filmen, noe vi ser når han skal unnslippe agentene. I starten av filmen gir
han opp, men i slutten står han opp for det han tror på og møter agentene ansikt til ansikt.
I dødelig våpen starter vi med å introdusere de to hovedkarakterene.
Murtaugh har en kjærlig familie, og har mye å miste hvis han dør. Dette gjør at han er
overforsiktig i felten. Riggs på sin side har ingenting å miste, og dette gjør at han blir
uforsiktig. Akt I slutter når disse to mennene blir satt til å være hverandres partnere.
I starten av akt II motsetter Riggs og Murtaugh hverandre. Murtaugh klager hele tiden
på at Riggs skal få han drept.
Midtpunktet ankommer når Riggs redder livet til Murtaugh ved å drepe en "Bad guy".
Murtaugh takker da riggs, og dette er det som har fått begge til å tenke annerledes
Alt ser ut til å gå bedre for Riggs og Murtaugh. Murtaugh tar med Riggs til familien,
og Riggs begynner å få noe å leve for igjen. Alt går bra for de to helt inntil datteren
til Murtaugh blir kidnappet. Når de skal dra for å redde henne, sier Riggs at Murtaugh
må stole på hans ferdigheter, og faktisk sette sitt eget liv i fare, og dette er valget
han må ta før vi går inn i AKT III.
Akt III i filmen er som sagt konklusjonen. Her ser vi om protagonisten vinner til slutt,
og igjennom å lære å stole på hverandre, og ved å få en balanse på frykten og fryktløsheten
om å dø, klarer til slutt murtaugh og riggs å overvinne
narkokartellet. Dette er igjen noe de aldri kunne klart hadde de holdt seg på den
kursen de var på i starten av filmen.
Og det er dette som er nettopp poenget mitt!
En film vil ikke oppnå sitt potensiale hvis karakterene er perfekt uten noen virkelig
store menneskelige feil. Det er dette som kan ta manuset ditt til et nytt nivå.
Så før du begynner å skrive, bruk laaaaaang og goooood tid på å finne ut av
oppbygningen av historien din og den indre reisen til protagonisten, så vil du få mye
igjen. Finn ut av når aktene slutter og når ditt midtpunkt kommer og hva det skal være.
Hold igjen å skrive inntill du har funnet ut av alt dette. og så når du er ferdig med dette.
DA KAN DU BEGYNNE Å SKRIVE MANUS!
:F
Hva med manus til filmer på 0-4 minutter da? Hva med manus til stumfilm? Enn hvis hovedkarakteren ikke er et menneske?
Siden du var så flink å skrive så mye om vanlig manus kan du ikke si litt om uvanlige manus også?![]()
"Getting a movie made in Hollywood is like trying to grill a steak by having a succession of people coming into the room and breathing on it". - Douglas Adams
flott at du legger ut dette! Vet det er mange som har spurt om akkurat det her.
Men igjen! det finnes ingen absolutt korrekt måte å skrive et manus, det beste man kan gjøre er å lære seg å mestre sin egen måte å skrive på.
Noen MÅ skrive synopsis først og en historie, for å deretter skrive om til manusform.
Selv skriver jeg rett i manusform fra hodet fordi jeg synes dette fungerer best for meg selv da jeg er veldig visuell, men jeg vet at andre synes det er forferdelig slitsomt.
Først og fremst må man lære seg å skrive manus riktig, og utvikle karakterene underveis sammen med historien, deretter kan man jo eksperimentere med å finne sin egen skrivestil =)
Takk for et godt innlegg!
Kim Lopez[/url] på Dahlske Bank[/url]www.LuckyShot.no
For å sitere dramaturgi rett ut fra Wikipedia: (er litt rusten på dette punktet)
* Vignett
* Anslag
* Fordypning og konfliktopptrapping
* Klimaks
* Oppløsning, konfliktløsning
* Avslutning, konklusjon
Har du disse elementene med i manuset, så har du en film.
Faktisk kan du se samme oppbygging i enkelte reklamer på bare 30 sekunder, kommer ikke på en akkurat nå, men de finst![]()
Selvfølgelig gjelder ikke den måten jeg skriver om for alle og det var
heller ikke meningen min. Kom kanskje litt feil ut. Men forteller mer om
hvordan jeg liker å jobbe når jeg skriver, og tenkte bare å dele noen
av de erfaringeneHolder på med mitt første ordentlige langfilmmanus
nå og er kommet ca halvveis. Og helt ærlig, så er det mye jævligere enn
jeg først hadde trodd det kom til å bli. Jeg begynner å skjønne hvorfor
de fleste manusforfattere sier de hater selve skrive delen :P
Jeg satt og tenkte litt på forarbeid her om dagen og kom på noe som er veldig viktig for meg.
Jeg synes det er utrolig viktig å ikke låse seg til den ideen som først trigga deg,
men istedet se litt på det og tenke ut andre variasjoner, og så velge den som er best.
For eksempel med det manuset jeg holder på med nå, så har jeg gått
igjennom uttallige ideer før jeg kom frem til den jeg nå har bestemt meg
for å skrive. Har sikkert gått igjennom over 20-30 forskjellige variasjoner
før jeg endelig fant en som gav meg nok inspirasjon. Og likevel nå som jeg
skriver, endrer den seg fortsatt.
Skriving er en veldig organisk prosess selv om man gjør så mye forarbeid som
jeg liker å gjøre, og det er også det som gjør det gøy!
Jeg er nå ca rundt midtpunktet og det har gått bra hittil føler jeg, selv om
når jeg leser igjennom, så synes jeg at det suger. Men sånn er det bare.
Jeg føler at det er en stor klump med marmor foran meg som jeg hamrer
løs på for å få det til å bli en statue til slutt.
Først hugger man ut en rough outline av statuen (1 utkast)
så legger man på flere og flere detaljer til det til slutt er et kunststykke.
Og så til slutt selger du statuen for masse $
-Writing is Rewriting <3
Og jeg kan nesten ikke vente til det begynner, så jeg endelig kan begynne
å skape noe jeg er fornøyd med!
:F
"En film skal ha en begynnelse, midte og slutt, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen" (Jean-Luc Godard)
Bokmerker