Flyktningkrisen, dagen derpå

En tråd i 'Regissørenes og manusforfatternes forum' startet av SiljeUA, 22 Okt 2015.

  1. SiljeUA

    SiljeUA Cadet 1

    Innlegg:
    1
    Liker mottatt:
    0
    Poeng:
    10
    Hei alle flinke folk!

    Jeg er ei rådvill jente som har en historie jeg har hatt lyst til å gjøre noe med, i flere år. Det var nok både sunt og bra å vente litt, i og med at hele storyen har fått en større og ny mening spesielt det siste året.


    Året er 1991. Min mor hadde sett på 21-nyhetene, og de grufulle bildene fra borgerkrigen i Sarajevo hadde brent seg fast i netthinnen. Soldater skjøt mot sine egne, og skolebusser som var fylt med barn ble skutt på gjennom rutene.Mamma våknet flere ganger i løpet av natta, for å se at alt var greit med deg. Hun hadde mareritt om at det samme skjedde med meg.

    Dagen etter når hun dro på jobb, slo hun hånda i bordet til sjefen og sa "vi er nødt til å gjøre noe".
    De skulle arrangere verdens største idrettsarrangement, vinter-OL i Lillehammer i 1994.
    Samme dag sendte hun og ordfører i Lillehammer ut brev til alle tidligere OL-byer, et bønnfall om å hjelpe en nasjon som hadde arrangert OL for bare 10 år siden, og nå var i full krig.


    Dette var starten på Olympic Aid, som i dag heter Right To Play. De samlet inn totalt 65 millioner kroner.

    I perioden 1994 - 1996 tok vi imot over 12000 flyktninger. Flyktningene fra Bosnia og omegn har blitt en store ressurser i dagens samfunn, og jeg lurer på om vi allerede har glemt? Dagens flytkninger er også mennesker med utdanning, arbeidserfaring, interkulturell kompetanse og motivasjon til å gjøre en endring. Det er så mye mer enn bare en prislapp, en utgift for vårt land.

    Jeg har allerede vært i dialog med flere kilder som er mer enn villig til å stille opp å fortelle historier som aldri før har blitt fortalt, blant annet det å implementere veldedig arbeid i en av verdens største idrettsorganisasjoner, IOC. Det er så mange historier her, og jeg tror og håper mange av de kan inspirere til noe i vår nyere tid.

    SÅ: her begynner jeg å bli rådvill. Om det blir/er kortfilm, dokumentar eller en serie, det vet jeg ikke. Jeg trenger å møte noen som har gjennomført lignende prosjekter før, eller som ønsker å være med på å skape en endring. Jeg har selv erfaring fra PR/kommunikasjon/markedsføring, og som gründer, konferansier og journalist.

    Om noen er interessert i å ta en kaffe og være med på å forme dette videre: Ta gjerne kontakt! Silje.u.antonsen@gmail.com, +47 915 58 060.
     
    #1

Del denne siden